Det er håp!

I går kveld var jeg på Enebakkneset med Ann-Karin og flere rottweiler eiere, vi gikk spor først for så å dra og trene lydighet på en fotballbane. Vi kjørte også fellesdekk og budføring med skudd. Storm hadde en person nær seg som korrigerte han når han reiste seg, og det så ut til å fungere etterhvert. Lydigheten ellers var grei, han virket ikke sliten selv om han hadde gått spor først. Det var en kjempekoselig gjeng å trene med, gjør det gjerne igjen!

I kveld har jeg vært på Hvaltjern og trent med Geir B Larsen. Og det var en skikkelig inspirerende trening! Geir er flink til å få deg motivert, han spurte meg; "hvorfor vinner Storm så mye på utstilling?". Jeg svarer "eh.. fordi han er pen?". Geir: "Feil. Det er fordi du gjør så han ser best mulig ut. Det samme skal du gjøre i lydighetsringen. Du skal gjøre ditt beste for at hunden din går best mulig." Jah. Det er jo logisk. Jeg har ikke tenkt på det på den måten. Selvsagt vet jeg jo at når jeg stiller hund på utstilling, prøver jeg å gjøre mitt ytterste for at han skal se best mulig ut. Det samme skal jeg altså gjøre i lydigheten. Og jeg har ikke akkurat hjulpet han så mye til nå. I det siste har han visnet litt på lydigheten. Jeg har blitt frustrert, han har blitt frustrert, og spruten hans (og min) har vært fraværende. Idet vi entrèr lydighetsringen skal jeg ta kommando, jeg skal marsjere ved siden av Storm, i høyt tempo når vi går fri ved fot og transportetapper. Og når vi trener skal jeg være uforutsigbar, vi kan starte med venstre spring f.eks. Eller helt om og spring, skifte gangarter i raskt tempo. Jeg skal skifte gangart uten å gi han "beskjed", dette gjorde vi i dag - og jeg hadde plutselig en helt annen hund!! Jeg fikk meg en skikkelig aha opplevelse. Storm var så gira, han skjerpa seg mer og mer jo vanskeligere Geir kommanderte oss. Utrolig morsomt!! Han gikk sånn som jeg har drømt om at han skal gå.Tenk om det er så enkelt, at jeg må utfordre han mer, og gi mer av meg selv når vi går. Når vi gjør vendinger skal jeg lage en vinkel med den foten som er motsatt av den veien jeg vender. Altså skal jeg svinge til høyre setter jeg venstre foten i en slags T med den andre foten. Og dermed kræsjer ikke Storm i meg, det blir lettere for han å komme rundt meg. Det samme til venstre, da tar jeg høyre foten foran den venstre som en T, og da retter Storm inn rumpa etter det. Helt enkelt genialt. Bare man husker det. Jeg gleder meg til å prøve ut dette litt i morgen også for å se at det funker også i morgen, og ikke bare kveld. Geir filmet meg  litt, og det var bare helt nydelig å se Storm gå. Han gikk med kontakt, HELE veien! Han hadde ikke tid til å følge med på noe annet, for plutselig begynte jeg å løpe, eller snudde meg motsatt vei, eller stoppet opp. Her måtte han bare følge med. Og det aller, aller morsomste var at Storm synes dette var SÅ moro! Når han hadde fått belønning gikk han bare og så på meg og ville mer. HALLELUJA!! Håper vi klarer å holde slik fokus i konkurranse. Det går mye på meg. Jeg må være konsentrert og gjøre mine oppgaver riktig. Jeg må være mer selvsikker og stole på at Storm er med meg. Ikke nøle. Da detter Storm ut.

Også var det over til kryp. Geir prøvde han litt først og viste meg hvordan han ville gjort det, og gikk saaakte frem. Storm krøp. Så gjorde han minimale bevegelser med kroppen mot venstre for å få han til å svinge rumpa innover i krypen. Og jaggu gjorde han ikke det også! Jeg fikk ta over og konklusjonen er at jeg må gå med små skritt, i et jevnt tempo. Da kryper han som bare det. Men hvis jeg prøver meg på et litt lenger steg, spretter han opp i sitt. Det var bare så godt å høre at dette så bra ut, og at vi er på rett vei. Denne øvelsen har sitti langt inne, og gjør det også ennå.

Starten på en fremadsending, lage seg et punkt fremme. Jeg fortalte at jeg har gitt blanke i gå foran i line. Og det kunne vi ikke ha noe av, så da lærte jeg hvordan jeg skal lage meg et punkt foran oss på bakken hvor vi skal leke. Jeg gikk litt unna, og vi løp sammen bort til punktet og lekte der. Så gikk jeg bakover og fikk han på plass, ventet på at han så på meg (jeg ser aldri på han, kun på punktet) og løp igjen bort til punktet. Det blir altså litt sånn førstemann til dette punktet. Og på tredje gangen, kommer han før meg til punktet. Vi leker og går igjen bakover. Nå sitter han på plass, ser opp på meg, jeg ser på punktet og sier "gå foran". Han fyker mot punktet, men stopper litt og lurer på meg. Jeg sier igjen "gå foran", og da går han til punktet. HURRA! Da ble det enda mer lek. Vi gjør dette 3 ganger til, og de siste gangene viser han forståelse for at han skal til punktet, for det er der det skal lekes. Dette skal vi fortsette med! Han fikk mye bedre fremdrift av dette, enn ved å legge baller på bakken i hver sin ende av banen og få han til å gå mot disse. Poenget med denne øvelsen er at han skal lære seg til å følge blikket mitt til dette punktet, for etterhvert skal jeg kunne flytte blikket enda lenger frem og da skal det være punktet "vårt". Og etterhvert kan dette da brukes i gå foran i line.
Vi pratet mye om at vi ofte ødelegger for hundene våre med å ta vekk fokus fra øvelsen med at vi absolutt skal mase oss til kontakt, og rose for den kontakten før hver øvelse. Hundene kjenner jo igjen situasjonen/øvelsen og er klar, og i stedet for å la hunden si ifra til oss at den er klar (ved å vente til han ser opp på deg, og ikke belønne den kontakten - for det er ikke det vi skal da), begynner vi heller å mase "se på meg, ja, se her! Å så flink". Og i tillegg til dette maset bruker vi hendene, att og frem for å peke retninger og på gjenstander, og ødelegger da fokus for hunden som sannsynligvis hadde klart seg bedre uten dine pekinger og maser. Jeg har troen på dette, og vil fortsette å trene på dette med å se på et punkt. Det kan sammenlignes litt med at når man trener på apportering, så ser man på apporten når man sender ut hunden. Du ser ikke på hunden og begynner å peke på apporten. Hunden har full fokus på apporten og venter bare på din kommando om at det er greit å starte. Du får nok best utført øvelse ved å la hunden være fokusert på apportbukken, kontra å skulle heller avbryte fokuset for å ha kontakt med deg.

Kjørte også en budføring med kommandering. Det gikk veldig bra. Jeg tror dette skal gå bra til helgen, bare jeg gjør mine saker riktig. Han får ikke snuse i bakken på veien til eller fra figurant før budføringen har startet. Og han viser nå at han vil tilbake til figurant når vi går fra denne. Han har veldig bra tempo, både frem og tilbake til meg. Han fikk leke hos meg. Jeg stoler fortsatt ikke 100 % på at han ikke vil la seg forstyrre av en god lukteflekk, men det har fungert bra på trening i det siste nå, så jeg håper vi tar med oss det inn i konkurransene til helga.

Det eneste jeg føler er litt håpløst akkurat nå er fellesdekken. Og nuller vi der hver gang så blir det jo aldri noe opprykk. Men jeg som tror hunden min blir fort sliten i lydigheten.. vel, nå i kveld trente vi mye, ut og inn av bilen og han var gira fra han kom til han gikk han. Promising!

Jeg har blitt invitert med på en hytte i nærheten av konkurransene i helga sammen med rottisgjengen, så da blir det sosialt i tillegg og da kommer helga til å blir bra uansett bruksresultat! Men nå har jeg jo en god del mål for meg selv, å klare å holde hodet kaldt og hjelpe Storm til å gå best mulig. Hvis vi får til noe av det vi gjorde på treninga i dag, skal jeg være kjempefornøyd!